Fagstoff

Fagstoff

Intervju med Kenneth Rafaelsen og Pernille Lavoll Baade

NRK Sørlandet, 21. oktober 2021

02:10 – 06:19


Intervju med Pernille Lavoll Baade

NRK Sørlandet (radio), 19. oktober 2021

02:07:48


Redd barna – rapport 2020 «Et skada bilde av hvordan sex er»

Silje Berggrav, mai 2020

Barn og unge tilbringer mye tid på internett, og pornografi er ofte bare er et tastetrykk unna. Litt under halvparten av barn og ungdom har sett på pornografi, både frivillig og ufrivillig. Likevel er det lite kunnskap om hvordan den store tilgangen til porno påvirker barn og unge. FNs barnekonvensjon gir barn rett til beskyttelse mot skadelig medieinnhold, og den forplikter oss til å la barn bli hørt og ha innflytelse i saker som angår dem. I denne rapporten har vi derfor snakket med barn og unge for å få deres perspektiver på bruk av pornografi.


Barn og medier 2020

Medietilsynet, En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner

For å bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag om barn og unges medievaner, har Medietilsynet gjennom mange år jevnlig gjennomført landsomfattende kartlegginger både blant de unge selv og foreldre. I Barn og medier 2020 har cirka 3 400 9–18-åringer fra 51 skoler i alle landets fylker deltatt. Respondentene har svart på spørsmål om egen mediebruk og opplevelser knyttet til nett og mobil, dataspill og sosiale medier.


Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018

Elisabeth Staksrud og Kjartan Ólafsson, Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo

Denne rapporten presenterer noen av de overordnede norske resultatene fra en paneuropeisk studie utviklet og gjennomført av forskernettverket i prosjektet EU Kids Online. Hovedmålet med undersøkelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av tiltak som kan styrke barn og unges digitale rettigheter. Spørreskjemaet for 2018-undersøkelsen basert på en tilsvarende undersøkelse fra 2010, og er ytterligere utviklet av en internasjonal gruppe forskere fra EU Kids-nettverket, ledet av Professor Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.


Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd, Rapport nr.1 2017 NKVTS.

Ingunn Rangul Askeland, Monica Jensen og Linda Holen Moen

Denne rapporten gir en oversikt over eksisterende behandlingstilbud til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) og hvordan tilbudene er organisert i de nordiske landene Danmark, Sverige, Finland og Island samt Storbritannia. Prosjektgruppen gjennomførte studiebesøk ved syv sentrale behandlingstilbud i Norden og Storbritannia. Ingen av landene som har inngått i denne undersøkelsen, har lykkes med å etablere offentlige landsdekkende strukturer for å sikre likeverdig behandling til barn og unge med SSA. Storbritannia har imidlertid gjort en betydelig innsats på dette feltet blant annet gjennom AIM-prosjektets satsing og utviklingen av de felles retningslinjene, NICE og NSPCC, for opplæring og tjenester til barn og unge med SSA.


Barn som forgriper seg på barn

Helle Kleive, publisert 2. november 2016 i psykologtidsskrifter

Vi må gripe inn når vi får vite at et barn har begått et seksuelt overgrep mot et annet barn. Men hvordan? Mellom 20 og 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge begås av andre barn og unge, hovedsakelig gutter (Barbaree & Marshall, 2006; Bonner, 2006; Långström, 2000). De fleste av disse guttene utøver sitt første overgrep før fylte 15 år (Långström, 2000). Gjennomsnittlig alder på gutter henvist til ressursenheten V27 er 14,1 år (Jensen et al., 2016). Dette er tall som overrasker fagfolk i Norge, men forekomsten er ganske lik i forskjellige vestlige land. Hvis vi kan bli oppmerksomme på at disse barna finnes, så kan vi også hjelpe dem.


Hvordan forstå barns aldersnormale seksualitet i barnehagen?

Øystein Skundberg, publisert 27.01.2020, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, volum 6, 2020

Små barns seksualitet blir både faglig og politisk anerkjent som en naturlig og sunn side av deres lek og utvikling. Likevel viser mange studier at foreldre og pedagoger har et komplisert og ambivalent forhold til barns seksuelle atferd og lek. Naturlig, men unaturlig. Trygt, men farlig. Sunt, men usunt. Studenter og pedagoger som arbeider med små barn sier gjerne at de har lært for lite om barns seksualitet i utdanningen til å kunne vurdere grensen mellom atferd og handlinger som er normale og de som kan være skadelige eller tegn på seksuelle overgrep (Island, 2019; Øverlien & Sogn, 2007).


Konferanserapport, NASJONAL KONFERANSE: DE ER ALLE BARN, 13-14. JUNI 2019

Silje Berggrav, RVTS Øst, Barnehuset i Oslo, V27 og Redd Barna

Dette er en rapport fra konferansen De er alle barn. En konferanse om unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd, arrangert av RVTS Øst, Barnehuset i Oslo, V27 og Redd Barna. Konferansen ble gjennomført 13-14. juni 2019 på MEET Ullevål, og tok opp hvordan man kan forebygge, gripe inn og behandle bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge. Denne rapporten inneholder sammendrag av alle foredragene som ble holdt på konferansen. Til slutt i rapporten har vi valgt å plukke ut både anbefalinger og ønsker/utviklingsområder som kom frem i løpet av konferansen.


Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn. Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025)

Departementene

Overgrep er noe av det mest alvorlige og forferdelige et men­ neske kan bli utsatt for. Derfor har bekjempelse av overgrep mot barn og unge vært en av regjerin­ gens viktigste prioriteringer de siste årene. I for mange år har for mange seksuallovbrudd gått under radaren uten å bli avdekket og fulgt opp av politiet og andre myndigheter.


Barn og unge med problematisk og skadelig seksuell atferd i barneskolen

Kjersti Draugedalen, Publisert 23.03.2018

Seksuelle overgrep mot barn er et alvorlig brudd på menneskerettighetene med enorme negative konsekvenser. Forskning viser at en stor andel av alle overgrep begås av andre barn eller unge. Siden det er stor sannsynlighet for at lærere i barneskolen kan møte på elever med problematisk og skadelig seksuell atferd, forsøker denne artikkelen å presentere nyttig kunnskap om hvordan man avdekker slik atferd, hvilke instanser som bør kobles inn og relevante intervensjoner som kan benyttes.


Stine vil avlive myter om overgrep

Jan-Henrik Kulberg, artikkel publisert 03.06.2019. Hentet fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Tegnefilmene «Kroppen min eier jeg» har fått flere priser, blant dem en Emmy for kids. Stine Kühle-Hansen vil gi barn kunnskap om overgrep, på deres egne premisser. I Norge tar det i gjennomsnitt 17 år før et barn betror seg til noen etter et seksuelt overgrep. Det betyr at vi må finne ut hva som hindrer og hva som fremmer betroelser eller varsling hos barn. Kühle-Hansen var fagansvarlig for manuset til «Kroppen min eier jeg», som hun skrev sammen med Marianne Müller i Bivrost film.


Skoleansatte trenger verktøy i møte med seksuelle krenkelser blant barn og unge

Marita Sandvik, Oddfrid Skorpe Tennfjord, Kristin Larsen, Morten Lundgren og Kjersti Draugedalen. Publisert 25. mars 2021

Verdens helseorganisasjon har definert seksuelle overgrep mot barn og unge som et folkehelseproblem. Forskning viser at mellom 30 og 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge begås av andre barn eller unge. Slike overgrep kan være like skadelig som å bli utsatt for overgrep fra voksne. Studier med unge informanter viser at de er for dårlig beskyttet mot vold og overgrep. Barn og unge etterlyser derfor selv at skolen tar et større ansvar for å både snakke om seksualitet, grenser og pornografi, i tillegg til å slå mer ned på seksuelle krenkelser.


Exploring Variation in Norwegian Social Science Teachers’ Practice Concerning Sexuality Education: Who Teachers Are Matters and So Does School Culture

Beate Goldschmidt-Gjerløw, publisert 21.01.21 online I Scandinavian Journal of Educational Research

Denne artikkelen ser på undervisningspraksis om seksuell trakassering og overgrep i norske videregående skoler, basert på telefonintervjuer med 64 samfunnsfaglærere. Studien viser at det er stor variasjon når det gjelder i hvilken grad lærere tar opp disse problemene. Videre diskuteres hvordan denne variasjonen kan forstås i lys av lærernes personlige egenskaper, deres tolkning av læreplanen, skolekulturrelaterte faktorer og mediedekning av seksuell trakassering og overgrep. Studien viser at unge, kvinnelige lærere er mest opptatt av disse temaene, og yngre lærere underviser oftere om dette enn eldre lærere. Lærernes egenskaper ser ut til å ha like stor betydning som skolekulturrelaterte faktorer.


Hvor er anerkjennelsen av elevers menneskeverd og rettigheter i skolen? Et tema for lærer- og rektorutdanning

Beate Goldschmidt-Gjerløw og Kjersti Draugedalen. Debattinnlegg publisert i Khrono, 07.04.2021

Lærere har ikke fått den nødvendige kompetansehevingen til å undervise elever om rettigheter og brudd på disse, skriver Draugedalen og Goldschmidt-Gjerløw. Selv om seksuelle krenkelser i noe større grad ble tatt opp i klasserommet i lys av #Metoo-bevegelsen, viser forskning at det er lite undervisning om overgrep, voldtekt og trakassering som rammer barn og unge. Barneombudet har uttrykt bekymring for dette, og viser til at barn og unge både blir utsatt for, og utsetter andre for seksuelle krenkelser, og at de har for lite kunnskap om hva seksuelle krenkelser er.

RVTS Sør © 2022

Scroll to Top